tirsdag 20. februar 2018


Litt lysere hver dag!



O `morgengry! Endelig byr du på glimt av lys der ute! Du skal vite at dette setter vi virkelig pris på! Vi kikker ut fra frokostbordet, og vi kan se vi har godt selskap med trosten. Førstemann på foringsplassen! I morgenlyset. God morgen!


Ikke at vi springer fordi klokken ringer, neida så lyst er det dog ikke der ute? Men det skal ikke mye morgenlyset til før vi blir litt kjappere i snuen og arbeidslysten blir noen hakk større?! Litt lettere i skrittene?



Og som ikke det var nok, nei nå rekker vi jammen hjem før solen har rundet Askøy! Vel og merke de dagene det faktisk er sol da…




Hagen står litt på vent. Om det er kaldt vær eller mangel på strålende solskinn som har satt en demper på vårblomstringen er ikke så godt å si? Men en dag med solskinn var nok til at disse lekre irisene dristet seg frempå. Noen må jo åpne ballet?!



Iris Lady Beatrix Stanley



En som vet å sette pris på litt selskap i hagen er Lutten. Han lar seg ikke be to ganger men blir gjerne med en runde for å se etter vårtegn. At han samtidig kikker sultent på hagens fjærkledde betyr ikke at han får for lite mat! Heldigvis ser det ut til at fangsten er dårlig..






Aegithalos caudatus/ stjertmeis




Av fjærkledde som definitivt ikke står på Lutten sin meny kan vi vel nevne familien Knoppsvane? Og heldigvis for Lutten så befinner de seg ikke i Rantenhagen. Jeg tror han hadde lagt dårlig ann, for å si det mildt?











Søndagstur ut i havet kan by på både fuglekikking og beinstrekk. Godt for sjelen og godt for kroppen?!






Vi ønsker en flott ny uke!





søndag 4. februar 2018

Alle duene


En jeger dro en gang avsted.

Og bue og pil det hadde han med.

Men duene ante ikke hva som skulle skje,

de fløy omkring mellom trærne.



Hvor er du? Her er jeg!
Synger du? Det gjør jeg!
Heisann ! Hoppsann !
Fallerallera! De fløy omkring mellom trærne!
Alle duene ! Alle duene !
Heisann ! Hoppsann!

Falleralleral De fløy omkring mellom trærne!

Columba livia domestica/ brevdue

Den første dua bommet han på.

Den andre gav ham en fjær så blå.

Den tredje kunne han aldri nå.

Hun fløy omkring mellom trærne.



Og sånn fortsetter sangen. Vil du lese resten av teksten til Lillebjørn Nilsen sin sang kan du gjør det HER!





I Bergen har vi lang tradisjon på å holde duer. På lørdag kom vi forbi denne flotte flokken som bodde i en stor flott duekleiv ikke så langt unna Rantenhagen.  Det hender vi en sjelden gang får besøk av disse brevduene, men da gjerne bare en og annen som flyr solo..








Vi ønsker god ny uke!






søndag 28. januar 2018

Vi fant vi fant - Hr Toppand!


For han var på guttetur i et annet vann. Her var det tydeligvis ikke damer som var i fokus, men det endrer seg nok snart?!

 Aythya fuligula/ toppand


I egen hage er det tydelig at tanken på familieforøkelse har begynt å gjøre seg gjeldene for fuglekassene har igjen kommet i fokus. Det er de stasjonære meisene som inspiserer og smårydder for å trekke damer.






Men Hr Toppand svømmer foreløpig lykkelig rundt med gutt og kanskje trenger han å koble av litt før vårens strabaser slår inn? Kampen om den beste damen for eksempel?!

Anas penelope/ brunnakke han

Av andre favoritter er jo Hr og Fru Brunand. De møter vi stadig på, nå når vi først har blitt oppmerksom på dem. Ikke noe stress der heller. Lett padling i dammen med innlagte matpauser.

 Anas penelope/ brunnakke hun

Men noen har allerede kjent hormonene bruse! Sangsvanene synger klart å tydelig. Ha deg vekk! Ha deg vekk! Den som ikke tar hintet blir kjeppjaget og seierherren kan igjen kurtisere Fru Sangsvane med stolte vingeslag og våryr sang!

Cygnus cygnus/ sangsvane

Lite vet de, familiens tenåringer, om at de snart skal kastes ut hjemmefra for å gi plass til nye kyllinger. Kort prosess og klar deg selv! Men enn så lenge får de nyte familiehyggen.


Det er grått og vått i Bergen men vi vet at vårtegnene står i kø der ute i hagen. Det er jo en trøst nå når vi begynner å lengte mot vår og sommer?! At våren faktisk går sin gang uavhengig av storm og syndeflod (…)



Og du, ha en fin ny uke da!




XXX

torsdag 25. januar 2018

Grønland, første stopp Kangerlussuaq.



Store var forventningene når vi endelig satt på flyet fra København til Kangerlussuaq! Vi hadde reist der hjemme i stuen, på nett og på kart. Sett hva andre Grønnlandsfarere hadde tatt bilder av og fortalt fra sine reiser. Endelig var det vår tur!








Selve flyturen tok ca 4 timer men med ca 4 timers tidsforskjell var vel klokken omtrent det samme både når vi lettet og når vi landet. Dette var første gangen vi reiste på en organisert fototur. Kanskje litt tilfeldig og kanskje ikke? Vi reiste med Zoom fotoresor. Hovedgrunnen var reisens to fotografer, Audun Rikardsen og Carsten Egevang, som vi har fulgt med på de siste årene. Begge fantastiske fotografer med stor kunnskap om både foto og nordområdene. Vi ble ikke skuffet!



På Grønland er det bare en flyplass som er stor nok til å ta imot internasjonal flytrafikk. Kangerlussuaq. Her samlet vi troppene, 10 fotoentusiaster og 2 stk guruer, og sist men ikke minst vår eminente reiseleder Charlie Malmqvist.



Ingen tid å kaste vekk! Vi skiftet umiddelbart til turutstyr, pakket sekken med varmt tøy og så var vi på vei ut i villmarken! Jakten på de gode fotomotivene var i gang!



Første natten skulle tilbringes i telt ute på tundraen. Det må jo nevnes at sist denne fruen overnattet i telt er ca 30 år siden og at lokaliteten den gangen var en portugisisk øy. Og opplevelsen av trangbodd sovepose og hardt underlag er selvfølgelig fortrengt til fordel for minner om sol og uendelige sandstrender og turkisfarget hav.


Tilbake på tundraen snek kulden seg gjennom både dun og ull i minst 3 lag. Ingen villmarksbål kunne bøte på det,  men tanken på å krype inn i soveposens lune hi gav trøst til en dypfryst urban skrott. Så når middagen, selvfølgelig moskuskjøtt stekt over åpent bål, var inntatt og verdens vakreste stjernehimmel var beskuet så var en lang dags ferd mot natt over for Fruens del.




På med siste rest av medbragte klær og så var det bare å begynne prosessen med å åle seg inn i først et tynt varmetrekk og deretter ned i selve soveposen. Hva kan jeg si? Det ble en veldig kald natt.



Etter en stund ble dunjakken som hadde fått bli med ned i posen (…) pakket ut og lagt som en ekstra isolasjon mellom Fruen og den frosne bakken. Hr Ranten ble selvfølgelig informert om risikoen for å våkne opp ved siden av en dypfyst pinnestiv Frue.



Så skjedde det som helst ikke skal skje når man er vel nede i posen.. Neida, det var ikke blæren som slo seg vrang.. Krampe! I begge lårene! Århundrenes krampe! Fruen mot soveposen! I to lag! Før kampen var omme hadde Fruen, om ikke annet, fått varmen i seg (…) Men så sto teltet for tur! Også den åpningen i to lag! Hadde Fruen hatt kniv tilgjengelig hadde teltet lagt dårlig an…



Etter tøy og strekk og mumling og banning var det bare å gjenta prosessen med å få Fruen inn i teltet og ned i posene.. Dagen derpå kom gode råd om å blåse litt ekstra luft i liggeunderlaget. Takk som byr..



Men under over alle under, vi overlevde! Og som en venninne uttrykte det; var det virkelig bare en natt? Jeg trodde du snakket om en uke?!?


Ovibos moschatus/ moskus



Vi var heldige og fikk se moskus flere ganger og det var fotspor ved bredden av vannet ved campen!



Vi våknet opp til en ny vakker dag. Vi hadde håpet å treffe på fjellrevene som  holdt til i området, vi hørte dem på kvelden, men til tross for 13 telelinser som scannet området var de ikke å se. 



Haren var derimot veldig lett å se, om den var på farten, for den var kritt hvit! Det nærmeste fruen kom var kanskje 10 meter, og dette heldige øyeblikket inntraff selvfølgelig mens Fruen satt inni buskene og det eneste medbragte var en rull med dopapir..



Akkurat dette med å få unna sånne nødvendige æren kan jo i seg selv være en utfordring, med ivrige fotografer med telelinser over alt (…) Men som min gode venninne påpekte, vi snakker om et døgn..



Og sånn kan et døgn ute i villmarken gi Fru Ranten gode historier langt inn pensjonisttilværelsen! Ja, og det er jo lenge til?!


Tilbake i sivilisasjonen flyttet vi inn på Polar Lodge, enkel men god standard, med mat, toalett og dusj! Neste store opplevelse var brevandring! Ekte vare med isbrodder på beina og staver, som seg hør og bør på klink is, og så var det gåsegange med streng guide (…) Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at han hadde en utfordrende jobb? 13 fotogale personer hvorav 3 stk hadde med seg droner!  







Det var i dette uendelige isødet som innlandsisen på Grønland er, at Fruen fikk en ned i kneet opplevelse. Denne noe smertefylte opplevelsen sitter enda litt i, men litt må man vel være villig til å ofre? For opplevelsen var spektakulær!



1  stk reinsdyr ble foreviget av 13 telelinser og det var jo bare en ting å gjøre med det? Snu rompa til å gå sin vei..



Rangifer tarandus groenlandicus/ grønlandsrein




Det skal ikke mange dagene til, ut av hverdagens komforsone, før man føler seg som en ekte polfarer? En villmarkens kvinne som ikke skyr noe for de gode blinkskuddene? Snart får hun vel sitt eget hundespann?! Vel..





Akkurat sånn ser veldig fornøyde brevandrere ut! Bildet er tatt av Audun Rikardsen med drone! Takk for lånet!



Neste reiseinnlegg fra Grønland foregår i Ilulissat og områdene rundt byen. Håper du blir med videre!